Definisjon
Balanse er oppstillingen av eiendeler på den ene siden og gjeld og egenkapital på den andre siden og gir en oversikt over bedriftens økonomiske situasjon på et gitt tidspunkt. Denne oversikten kalles balanselikningen.
Eksempel
Iskrem AS har 10 000 kroner på sin bankkonto, dette er en “eiendel”. Disse pengene har Iskrem AS fått gjennom sin egenkapital på 8 000 kroner og et lån på 2 000 kroner. Da vil balanselikningen se slik ut:
Balansen skal alltid gå i null, slik som i eksempelet over. Det vil si at summen på begge sider av ligningen skal være lik. Dette på grunn av regnskapsprinsippet “dobbelt bokholders prinsipp”, og man kan da bruke balansen for å påse at dette er gjort riktig.
Hva forteller balansen oss? #
Balansen forteller oss noe om den økonomiske situasjonen i en bedrift på et gitt tidspunkt. Den forteller oss hvilke eiendeler en bedrift har og hvordan disse er finansiert. Dette kan igjen fortelle oss litt om bedriftens soliditet og risiko.
Kan du kanskje tenke deg hvilken av disse to balanseregnskapene som sannsynligvis har lavest risiko ved seg?
A) Iskrem AS
B) Softis AS
Dersom alt annet er likt, kan man tenke seg at Iskrem AS er et selskap med mindre risiko ettersom det har lavere gjeld i forhold til egenkapital. Det er ikke alltid det er så enkelt, og det kan komme an på flere faktorer, men eksempelet sier oss noe om hvordan den økonomiske situasjonen er i de to bedriftene.
Når man ser på gjeld i forhold til egenkapital, beregner man ofte det som kalles gjeldsgrad.
Gjeldsgraden i Iskrem AS er 20% (2 000 / 10 000 * 100)
Gjeldsgraden i Softis AS er 95% (19 000 / 20 000 * 100)
Hvilke nøkkeltall kan vi finne i balansen? #
Balansen gir oss som sagt innsikt i den økonomiske situasjonen, og man bruker balanseregnskapet til å hente ut flere nøkkeltall som blir brukt til å fortelle og analysere den økonomiske situasjonen. Under kan du se en liste over de mest brukte nøkkeltallene man kan få fra balansen:
- Gjeldsgrad
- Egenkapitalandel
- Likviditetsgrad 1 og 2
- Arbeidskapital
- Finansieringsgrad 1 og 2
Føring av balanse #
La oss ta et nytt eksempel. Vi har her balanseregnskapet til selskapet Likevekt AS.
Kjøp av en bruktbil
Likevekt AS kjøper en bil til 150 000 kroner. Denne bilen skal betales med et lån på 100 000 kroner og de resterende 50 000 fra egenkapital.
Fra fakturaen på bilen:
Kreditt 2400 Leverandørgjeld 150 000
Debet 1230 Biler 150 000
Betaling av egenandel (egenkapital)
Kredit 1920 Bankinnskudd 50 000
Debet 2400 Leverandørgjeld 50 000
Betaling av lånet
Kredit 2240 Pantelån 100 000
Debet 2400 Leverandørgjeld 100 000
Her har vi brukt kontoer som er nummerert fra 1000 – 2999, dette er balansekontoene.
Hva er inngående balanse (IB)? #
Inngående balanse viser hva balansen er når man går inn i et nytt regnskapsår, som oftest ved et kalenderår. Altså hvilke eiendeler man har, og hvordan disse er finansiert ved oppstarten av regnskapsåret.
Les også: Slik fører du inngående balanse/saldo
Hva er utgående balanse (UB)? #
Utgående balanse viser resultatet av regnskapet ved slutten av en regnskapsperiode (som oftest regnskapsår). Og utgående balanse er det man bruker som inngående balanse den neste perioden.
Så utgående balanse 2020 blir brukt som inngående balanse for 2021.
Balansekontoer #
I Norge bruker de fleste Norsk Standard Kontoplan, og i denne finner man balansekontoene på kontoene fra 1000 – 2999.
1000 – 1999 er Eiendeler
2000 – 2999 er Egenkapital og gjeld
Hvordan gjør du dette i Visma eAccounting? #
Når du starter å bruke regnskapsprogrammet Visma eAccounting er en av de første tingene du må gjøre å registrere inngående saldo eller balanse. Dette avhenger av når i løpet av regnskapsåret du skal starte med Visma eAccounting.
Dersom du begynner med Visma eAccounting i starten av et regnskapsår så legger man inn inngående balanse (IB).
Dersom du begynner med Visma eAccounting midt i et regnskapsår (og dermed trenger å ha med resultatkontoene på 3000-9000 serien) må det opprettes et bilag med saldoen på alle kontoene det er føringer på. Da legger vi inn en såkalt inngående saldo (IS).