Eiere i et aksjeselskap kan når som helst betale inn mer penger til selskapet, dersom det er behov for mer likviditet i virksomheten.
Det finnes flere metoder å gjøre dette på, men det viktigste er at du som eier først og fremst tar stilling til om det er et lån fra deg som eier til selskapet eller ny aksjekapital.
Låner man penger til selskapet, avtales det på forhånd når og hvordan det skal tilbakebetales, mens ved innbetaling av ny aksjekapital er det opp til selskapet å bestemme når dette eventuelt skal tilbakebetales til eier(ene).
Lån #
Det finnes to ulike typer lån man må velge mellom; Kortsiktig og langsiktig lån.
Kortsiktig lån: Skal være tilbakebetalt innen 1 år
Langsiktig lån: Tilbakebetales over mer enn 1 år
Selskapet er juridisk forpliktet til å betale pengene tilbake til eier som låner ut pengene, slik som med andre lån. Tilbakebetalingen for dette lånet er da skattefritt for eier, med unntak av eventuelle renter.
Vi anbefaler å legge ved en låneavtale som inkluderes i dokumentasjon i bilaget du fører i regnskapet.
Vi viser her et eksempel på bokføringen om eier har lånt selskapet 50 000 kroner i kortsiktig lån.
| Konto | Debet | Kredit |
| 2915 Gjeld til personlige eiere | 50 000 | |
| 1920 Bankinnskudd | 50 000 |
Vi viser her et eksempel på bokføringen om eier har lånt selskapet 50 000 kroner i langsiktig lån.
| Konto | Debet | Kredit |
| 2255 Gjeld til eiere | 50 000 | |
| 1920 Bankinnskudd | 50 000 |
Emisjon og innskutt aksjekapital #
Skal det opprettes nye aksjer i selskapet så er det anbefalt å gjøre dette gjennom en kaptitalforhøyelse, også kalt emisjon.
Emisjon gjøres slik:
- Styret eller generalforsamlingen i selskapet vedtar emisjonen
- Kjøperne av aksjene betaler inn den nye kapitalen i selskapet
- Økningen av aksjekapitalen som emisjonen medfører meldes inn til foretaksregisteret.
Når aksjekapitalen økes ved innskutt penger til selskapets bankkonto trengs det ikke en revisorbekreftelse.
Det er mulig å gjøre en emisjon uten å sette penger inn på selskapets bankkonto, men ved å omgjøre gjeld til aksjekapital. Det kreves da en revisorbekreftelse – selv om selskapet ikke er revisorpliktig.
Merk! Små aksjeselskap starter som oftest med 30 000 kroner i aksjekapital, men dette kan økes på et senere tidspunkt ved behov.
Aksjekapitalen kan ikke taes ut av eier igjen uten at det sendes inn ny Samordnet registermelding og aksjekapitalen skal aldri reduseres til mindre enn 30 000 kroner.
I de fleste tilfelles betyr en økning av aksjekapital at det opprettes nye aksjer. Om eier kjøper aksjer til en verdi av 60 000 kroner så kan du føre dette slik:
| Konto | Debet | Kredit |
| 2000 Egenkapital bundet | 60 000 | |
| 1920 Bankinnskudd | 60 000 |
Prisen som generalforsamlingen har fastsatt pr aksje kan også inneholde overkurs, altså en høyere totalpris pr aksje enn pålydende
Eksempel: Om aksjeprisen var 1 kr pålydende ved oppstart, men nå værende verdi av aksjer er 3 kr fastsatt av generalforsamlingen
| Aksjepris v/ oppstart | 1 kr |
| Økning i pris/overkurs | 2 kr |
| Verdi pr aksje | 3 kr |
| Aksjekapital | 1 kr x 20 000 aksjer | 20 000,- |
| Overkurs | 2 kr x 20 000 aksjer | 40 000,- |
| Total sum | (1 kr x 20 000) + (2 kr x 20 000) | 60 000 |
Føringen man utfører da i regnskapet vil se slik ut:
| Konto | Debet | Kredit |
| 2000 Egenkapital bundet | 20 000 ,- | |
| 2020 Overkurs | 40 000 ,- | |
| 1920 Bankinnskudd | 60 000 ,- |
