Man kan også kalle naturalytelser for “frynsegoder”, og betyr fordeler en ansatt får itillegg til ordinær lønn.
I skatteloven beskrives det: “Enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.”
Noen eksempler på naturalytelser kan være eksempelvis:
- Forsikring
- Bruk av firmabil
- Mobiltelefon
- elektronisk kommunikasjon
Som regel så må ansatte skatte av denne typen “frynsegoder”. Dette begrepet heter fordelsbeskatning og arbeidsgiver er pliktig til å ta med verdien av de skattepliktige naturalytelsene i grunnlaget for beregningen for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.
Naturalytelsens verdi #
Det er Skatteloven og Skatteforskriften som definerer naturalytelser og hvordan de skal beskattes.
I de aller fleste tilfeller er det omsetningsverdien på fordelen (ofte det som selskapet betalte /kjøpsprisen), avgjør vanligvis hvor mye skatt som skal betales. Det finnes også to andre metoder å beregne skatten på (sats og individuell verdsettelse) som er et unntak.
Beskrivelse på disse og bruksområder kan man se under.
Naturalytelser som ikke har konkrete unntak verdsettes etter hva selskapet betalte (kjøpspris).
Om selskapet betaler for ansattes private utgifter, til eksempel en feriereise eller ny utdannelse, brukes da kjøpsprisen for “frynsegoden”.
Når man bruker denne beregningsmetoden blir resultatet likt som om selskapet hadde betalt ut det samme beløpet i ordinær lønn som det hadde brukt på frynsegoden. Det vil også si at man får det samme grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
Noen av de vanligste naturalytelsene bruker en fast sats for å beregne skattetrekker til den ansatte.
Eksempler på dette kan være telefon eller Internet (EKOM /elektronisk kommunikasjon), fri bil eller fri kost. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er det samme beløpet selskapet betaler, som den ansatte skattelegges for.
Et godt eksempel på dette er om selskapet betaler en ansatts telefonregning som er på 5000 kroner i løpet av et år, så er den faste satsen på EKOM på 4392 kr/år (2022), og den ansatte vil kun skatte av dette beløpet.
Denne metoden å beregne verdien som skal beskattes brukes kun når selskapet stiller en bolig til disposisjon for ansatte (fri bolig). De må i dette tilfelle kontakte skatteetaten for å få en vurdering av verdien, som deretter legges til grunn for fordelsbeskatningen av denne naturalytelsen.
Skattefrie naturalytelser #
Noen mindre gaver er skattefrie “frynsegoder”, da selvsagt innenfor rimelighetens grenser.
Gaver til de ansatte på inntill 5 000 kroner per ansatt kan gis skattefritt i løpet av året (eksempelvis julegave). Det er ikke lov å dele ut kontanter, men gavekort er godkjent som gave.
Når det kommer til jubeleumsgaver finnes det ganske spesifikke regler;
- Gave på inntil 8 000 kroner for trofast arbeidsinnsats (lang tjenestetid) kan gies skattefritt til ansatt.
– dette gjelder først etter et 20 års langt arbeidsforhold, og deretter hvert 10nd år.
Gave på inntil 4 000 kroner kan gis skattefritt når;
- Ansatt gifter seg
- Ansatt fyller 50 år (og deretter hvert 10nd år)
- Ansatt går av med pensjon eller slutter av en annen grunn etter minst 10 år i bedriften
- Selskapet har eksistert i 25 år (og andre årstall i 25-årsgangen) er det lov å feire selskapet og sine ansatte med en skattefri gave på inntil 4 000 kroner.
Det finnes også andre naturalytelser, som ikke er gaver, som er skattefrie:
- Arbeidsklær, påkrevd av arbeidsgiver. Eksempelvis uniform eller verneklær
- Personalrabatt på inntil 8 000 kroner i rabatt per år.
- Rimelige velferdstiltak for å øke trivsel og samhold på arbeidsplassen. Eksempelvis julebord, firmatur og kantine
- Leie av bedriftshytte
- Overtidsmat inntil 200 kroner når ansatt jobber 10 timer
- Privat tilgang til aviser eller nyhetstjenester som arbeidsgiver dekker (fri avis).