Når du registrerer transaksjoner er det viktig å føre kostnader og inntekter på «rett plass». Har du for eksempel foretatt en jobbreise så skal dette føres på et annet sted enn lønnskostnader.
For å vite hvor du skal føre de ulike bilagene så brukes en kontoplan – også kalt for hovedbok.

En kontoplan er altså fundamentet for regnskapet i enhver bedrift. Det består av en rekke kontoer hvor du får systematisert dine posteringer og enkelt kan finne ut av hvor mye penger du bruker på for eksempel husleie.

Dette høres kanskje litt hokus pokus ut, men heng med videre. Kontoplanen er ikke så skummel som den høres ut som. 

Hvordan deles kontoplanen inn? #

Hver konto i kontoplanen har et unikt navn og et firesifret nummer. Navnet beskriver hva som skal føres på kontoen mens nummeret gir en oversikt på hvilken type konto dette er. 

Kontonumrene er delt inn i kontoklasser, kontogrupper og kontokode:
– det første sifferet i kontonummeret angir kontoklasse,
– det andre sifferet angir kontogruppe,
– det tredje og fjerde siffer angir konto.

Kontoklasser #

Under ser du en oversikt på kontoklassene – altså den overordnede kategorien:

1000-1999: Eiendeler
2000-2999: Egenkapital og gjeld
3000-3999: Salgs- og driftsinntekter
4000-4999: Varekostnader
5000-5999: Lønnskostnader
6000-6999: Driftskostnader, av- og nedskrivinger
7000-7999: Andre driftskostnader, av- og nedskrivinger.
8000-8999: Finansposter, overføringer, periodens resultat og avregninger

1000-serien og 2000-serien inngår i balansen (balansekontoer) – altså det som bedriften eier.
De videre kontoklassene fra 3000 til 8999 inngår i resultatet (resultatkontoer) – altså selve driften og næringsvirksomheten til foretaket.

Kontogrupper #

Neste nivå er kontogruppe som for 1000-serien «Eiendeler» ser ut som følger: 

1000-1099: Immaterielle eiendeler o.l
1100-1199: Tomter, bygninger og annen fast eiendom
1200-1299: Transportmidler, inventar og maskiner o.l.
1300-1399: Finansielle anleggsmidler
1400-1499: Varelager og forskudd til leverandører
1500-1599: Kortsiktige fordringer
1600-1699: Merverdiavgift, opptjente offentlige tilskudd o.l.
1700-1799: Forskuddsbetalt kostnad, påløpt inntekt o.l.
1800-1899: Kortsiktige finansinvesteringer
1900-1999: Bankinnskudd, kontanter og lignende

Et slikt oppsett finnes for hver av kontogruppene.

Kontoer #

Videre nedover i kontoplanen finner du de spesifikke kontoene som du faktisk fører på. Siden det finnes opp i mot 9000 unike kontoer i en kontoplan så kommer vi ikke til å liste opp alle kontoene her, men gir heller et eksempel fra kontogruppen «Immaterielle eiendeler».

1000: Forskning og utvikling
1020: Konsesjoner
1030: Patenter
1040: Lisenser
1050: Varemerker
1060: Andre rettigheter
1070: Utsatt skattefordel
1080: Goodwill

Under hver av disse kontoene er det også mulig å benytte spesifikke kontoer på konkrete eiendeler som du har i din virksomhet, f.eks. 1031 – Patenter, ervervet. Det er også verd å merke seg at ikke alle kontonumrene i en kontoplan benyttes og at flere gjerne er «pauset» før man ønsker å benytte dem.

Hvordan finner jeg rett kontoplan? #

I Norge benytter de aller fleste virksomheter NS 4102 – også kalt for Norsk Standard Kontoplan. Dette kontooppsettet er godt innarbeidet i hele det norske systemet, noe som er en stor fordel ettersom alle virksomheter da rapporterer på samme måte. Oppsettet ovenfor er fra denne kontooppstillingen.

Hvordan finner jeg rett konto å føre på? #

Det kan være utfordrende i starten å vite hvor du skal føre ulike posteringer i regnskapet.
Derfor har vi i Visma laget en egen kontohjelp hvor du kan søke etter passende kontoer.