Aksjer i regnskapet

Som eier av en aksje, vil dette i prinsippet dermed si at du eier en andel av virksomheten. Dette innebærer også at man har rett på en del av selskapets overskudd. Antall aksjer man eier, bestemmer også hvor stor del av selskapet man eier. 

Definisjon

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Hver av aksjene i selskapet skal ha samme verdi.

Verdien pr aksje vil hele tiden endre seg, ettersom denne er avhengig av hva folk er villige til å betale. Det er derfor veldig avhengig av økonomien, markedet og drift. 

Det er heller ikke noen fasit på hvor mange aksjer et selskap har. Størrelsen på aksjen kommer an på hvor mange andeler selskapet har delt aksjene opp i. 

Når et aksjeselskap kjøper eller selger aksjer skal det alltid føres i regnskapet. Til årsregnskapet må disse alltid ha en verdivurdering. 


Fritaksmetoden #

Ved kjøp av aksjer må man ta stilling til om aksjene er innenfor eller utenfor fritaksmetoden. 

Dette påvirker de skattemessige beregningene og midlertidige forskjeller i skatteskjemaene. 

Fritaksmetoden går ut på at inntektene selskapet får fra investeringen er helt eller nesten helt skattefri.  Investeringene fritaksmetoden gjelder for kalles for «innenfor fritaksmetoden», mens unntakene regnes som «utenfor fritaksmetoden». 

Det er viktig å merke seg at disse inntektene er skattefrie så lenge de blir værende i aksjeselskapet. 

Dette fordi aksjekjøp i Norden, EU eller et annet EØS-land er innenfor fritaksmodellen, mens utenfor, f.eks. USA, Sveits, Bermuda, Caymen Island etc., gjelder andre regler for beskatning av utbytte, gevinster og tap. Landkoden står vanligvis foran aksjenummeret. Du finner hvilke land som er innenfor EØS ved et enkelt søk på nettet.

Innenfor fritaksmetoden  #

I utgangspunktet gjelder fritaksmetoden for aksjer i et annet aksjeselskap. Dette er annerledes fra når du som privatperson eier aksjer, fordi inntektene fra investeringen da i utgangspunktet må betales skatt av.

Utbytte, og gevinst ved salg, er de mest vanlige typene inntekt det er snakk om, men det gjelder også ved andre tilfeller. Ved salg av aksjer med tap fører fritaksmetoden også til at du får trekke tapet fra på skatten. 

Utenfor fritaksmetoden #

Enkelte investeringer vil være skattepliktige, altså utenfor fritaksmetoden. Dette gjelder for eksempel investeringer i børsnoterte selskap utenfor Europa, selskaper i skatteparadis utenfor Europa, norsk selskap hvor utbytte er så stort at selskapet ikke kan fortsette driften (også kalt ulovlig utbytte), og enkelte andre investeringer i verdipapirer. 

Når investeringene er utenfor fritaksmetoden betales vanlig skatt på inntektene, med fradrag for eventuelle tap ved salg av aksjene. 


Type aksjer #

Når du kjøper aksjer vil disse være enten langsiktige aksjer eller kortsiktige aksjer. Det første en må ta stilling til ved bokføring av aksjer er om det er kortsiktige eller langsiktige investeringer. Kategoriseringen definerer hvordan man verdisetter investeringen, samt kontoklassen som brukes. 

Kortsiktig aksjer #

Kortsiktig aksjehandel er alle aksjekjøp som kjøpes for å eies under ett år. Selv om aksjer blir solgt igjen nesten umiddelbart, anses de fortsatt som en verdi du enten har hatt gevinst eller tap for som skal bokføres i regnskapet som en kortsiktig aksje. 

Bokføring

Ved bokføring av kortsiktig aksje benyttes laveste verdi prinsipp. Dette innebærer den verdien som er lavest mellom anskaffelseskosten og den virkelige verdien. Kortsiktige investeringer føres mot 1800-kontoserien i regnskapet. 

KontoDebetKredit
1920 – Driftskonto100 000
1810 – Børsnoterte norske aksjer100 000

Langsiktig aksjer #

Langsiktig aksjehandel er aksjer som eies mer ett år. Det innebærer aksjer som eies minimum ett år og en dag, opp til aksjer som aldri forventes å selges. Langsiktig aksjer er vanligvis ansett som investeringer man antar vil gi gevinst over tid. Eksempel vil være aksjer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet. Investeringene er langsiktige og har flere formål enn avkastning. 

Bokføring

Disse aksjene vurderes etter kostpris, altså beløpet som aksjene ble kjøpt for samt eventuelle gebyrer forbundet med kjøpet. 1300-kontoserien benyttes for å føre opp langsiktige investeringer i balansen.

KontoDebetKredit
1920 – Driftskonto100 000
1310 – Aksjer i foretak i samme konsern
100 000

Utbytte  #

Bokføring av utbytte vil variere avhengig av eierandel og om det var et norsk eller utenlansk foretak. Du kan se emr info her om hvilken konto som skal brukes. 

Føringen er et eksempel på utbytte for norske aksjer, men generelt sett skal alt utbytte mot en 80xx-konto. Se mer på kontohjelpen vår

Konto DebetKredit
1920 – Driftskonto20 000
8070 – Annen finansinntekt20 000

Bokføring av aksjesalg #

Når du selger aksjer bokfører du kostprisen til kredit på den kontoen i balansen der du aktiverte aksjeinvesteringen (aksjekjøpet).

Differansen mellom salgsprisen fratrukket salgsomkostninger, og opprinnelig kostpris inkludert kjøpsomkostninger blir enten gevinst eller tap.

Salg med gevinst  #

Dersom du har et salg av aksjer, som førte til en gevinst kan dette bokføres som beskrevet.  

KontoDebetKredit
8077 – Gevinst ved realisasjon av andre aksjer/andeler, innenfor fritaksmetoden20 000
1920 – Driftskonto120 000
1310 – Aksjer i foretak i samme konsern
100 000
KontoDebetKredit
8078 – Gevinst ved realisasjon av andre aksjer/andeler, utenfor fritaksmetoden20 000
1920 – Driftskonto120 000
1310 – Aksjer i foretak i samme konsern
100 000

Salg med tap #

Dersom du har et salg av aksjer, som førte til et tap kan dette bokføres som vist her.  

KontoDebetKredit
1920 – Driftskonto80 000
8177- Tap ved realisasjon av aksjer/andeler, innenfor fritaksmetoden20 000
1810 – Børsnoterte norske aksjer100 000
KontoDebetKredit
1920 – Driftskonto80 000
8178 -Tap ved realisasjon av aksjer/andeler, utenfor fritaksmetoden20 000
1810 – Børsnoterte aksjer, norske100 000

Verdiregulering #

På slutten av et regnskapsår, har det gjerne vært en endring på verdien på aksjen, avhengig av om det er en økoning eller reduksjon av verdien må dette bokføres litt forskjellig.

KontoDebetKredit
1810 – Børsnoterte aksjer, norske20 000
8080 – Verdiøkning av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi, urealisert20 000
KontoDebetKredit
8100 –  Verdireduksjon av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi, urealisert
20 000
1810 – Børsnoterte aksjer, norske20 000

Rapportering av aksjer #

For aksjonær #

Alle som eier aksjer mottar årlig aksjeoppgaven (tidligere RF- 1088) fra myndighetene. Dette gjelder både selskap og privatpersoner. Aksjeoppgaven tar utgangspunkt i Aksjonærregisteroppgaven som alle aksjeselskap må sende inn med oversikt over sine aksjonærer senest 31. januar.

Du får aksjeoppgaven i Altinn i løpet av mars/april, og er da selv ansvarlig for å sjekke at opplysningene stemmer. Dette skal gjøres før du leverer inn skattemelding. 

Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer mv. skal oppgis i skattemeldingen. Det samme gjelder skattepliktig utbytte og formuesverdi på aksjer. Når skatteetaten har opplysninger om inngangsverdi, vederlag, mottatt utbytte og formuesverdi på aksjene, vil beløpene i RF-1088 være forhåndsutfylt i skattemeldingen.

For selskap #

Alle norske aksje- og allmennaksjeselskap skal sende inn Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086), som har frist 31.Januar hvert år. Om dere ikke leverer opplysninger i tide, må selskapet betale tvangsmulkt til oppgaven blir levert.
Opplysningene fra selskapene gir Skatteetaten grunnlag til å produsere og sende ut Aksjeoppgaven (RF-1088) til aksjonærene. Aksjeoppgaven skal hjelpe aksjonærene til å levere rett skattemelding. Den danner også grunnlag for forhåndsutfylling av skattepliktige beløp i skattemeldingen.

Boligaksjeselskap skal ikke levere Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086).
Skatteetaten om RF-1086

Skjemaet – Gevinst, tap, utbytte på aksjer og andre finansielle produkter (tidligere RF-1359) skal leveres av aksjeselskap/allmennaksjeselskap og selskap med deltakerfastsetting som i inntektsåret har hatt gevinst, utbytte og/eller tap på aksjer og andre finansielle produkter uavhengig om det er innenfor eller utenfor fritaksmetoden. 

Lever aksjonærregisteroppgaven (RF-1086) med Visma eAccounting Skatt og Årsoppgjør kan du levere inn skattemeldingene og årsoppgjøret direkte fra ditt regnskapssystem.

  • Enklere utfylling
  • Send rett til skatteetaten
  • Gratis teknisk support
  • Henter opplysninger fra ditt regnskap i eAccounting

Gjør innleveringen enkelt med Visma eAccounting #

Ved å føre regnskapet i Visma eAccounting er regnskapet ditt satt opp etter bokføringsreglene. Samt at du enkelt kan levere både næringsoppgave og skattemelding direkte fra programmet.