Aksjekapitalen er summen av pålydene på samtlige aksjer i et aksjeselskap. Det beløpet som betales for aksjene utgjør det totale aksjeinnskuddet. Hvor stor aksjekapitalen i en virksomhet bør være vil avhenge av hvilket behov for kapital og likviditet selskapet har.
Minimum beløpet for aksjekapitalen er 30 000 kroner.
I selskapets stiftelsesdokument med vedtekter skal det stå hvor stort beløp aksjekapitalen er, hvem som eier aksjene og hvor mye hver enkelt aksje skal koste.
Aksjekapitalen som er en del av selskapets egenkapital kan brukes, men selskapet skal til en hver tid ha en egenkapital som er forsvarlig. Hva som er forsvarlig egenkapital avgjøres av styret.
Forenklet betyr dette at selskapet skal ha nok penger til å betale sine kostnader.
Finansering av aksjeselskap #
Nye aksjeselskap går sjeldent med overskudd i starten. Dette betyr at selskapet kan få behov for mer penger enn startkapitalet på 30 000 kroner. Dersom aksjeselskapet skal ta opp lån, kan minimum aksjekapital gi for dårlig sikkerhet til at banken vil innvilge lån til selskapet.
En ytterligere finansiering skjer da normalt gjennom en forhøyelse av aksjekapitalen, eller gjennom lån til selskapet.
Finansieringen kan skje internt fra aksjonærene eller man kan tilby eksterne å kjøpe aksjer eller yte lån.
Å øke aksjekapitalen ut over minimumskravet kan i mange tilfeller være fornuftig, fordi økt aksjekapital gir økt kredittverdighet og viser soliditet. Økning av aksjekapitalen må følge reglene om forhøyelse av aksjekapital.
I forbindelse med blant annet stiftelse av aksjeselskap, forhøyelse av aksjekapital og fusjon/sammenslåing av aksjeselskap, kan selskapet beslutte å innbetale overkurs.
Nyttige linker;
Brønnøysundregistrene om forhøyelse av aksjekapital
Brønnøysundregistrene om fusjon
Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon
Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer
Innbetaling av overkurs betyr at aksjonærene betaler inn et beløp per aksje som overstiger aksjens verdi. Overkurs er ikke regulert i aksjeloven men inngår i selskapets frie egenkapital .
Les mer om overkurs under temaet emisjon og innskutt aksjekapital.
Skal aksjeselskapet låne penger må det foreligge en låneavtale, dette gjelder også når långiveren er aksjonær i selskapet. Lån fra aksjonær kan være hensiktsmessig siden selskapet ikke trenger å følge reglene om kapitalforhøyelse. Lånet regnes som fri egenkapital og kan fritt brukes til driften av aksjeselskapet. Lånet må være reelt og det må foreligge en avtale mellom partene.
Fordeler ved å gi selskapet lån er at tilbakebetalingen kan tilpasses selskapets økonomiske situasjon. Renter kan utbetales til långiver uten å være nødt til å følge reglene om utbytte i aksjeloven.
Andre former for finansiering etter aksjeloven kan være:
- Lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller konverteringsrett
- Tegningsrettsaksjer
- frittstående tegningsretter
Regelverket er til dels svært omfattende. Det kan derfor være greit å søke bistand dersom det er aktuelt å benytte seg av mulighetene for å tilføre kapital.
Aksjekapitalen i et selskap kan settes ned etter vedtak av generalforsamlingen. Aksjekapitalen kan likevel ikke nedsettes til under 30 000 kroner, som er grensen for minste aksjekapital. Nedsettingsbeløpet kan benyttes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, utdeling til aksjonærene, sletting av selskapets egne aksjer, eller avsetning til fond.
Informasjon om hvordan beslutte og registrere nedsettelse av aksjekapital finner du på nettsidene til Brønnøysundregistrene.
Viktige linker:
Brønnøysundregistrene om nedsettelse av aksjekapital
Aksjeloven om nedsettelse av aksjekapital